De siste fem månedene, helt tilbake til september 2016, har vi matbloggere utfordrer hverandre innenfor diverse temaer. Mia fra Green Bonanza som tok initiativet til hele utfordringen, sparket det hele igang med temaet beter. Du kan lese mer om den første utfordringen beter her. Om du ønsker å følge med på utfordringen hver måned, eller kanskje ta ett dykk i arkivet å se på de tidligere bidragene kan du følge utfordringen på Instagram under hashtaggen #oppskriftsutfordringen. Følg også med på Facebooksiden til Matbloggsentralen og @matbloggsentralen.no på Instagram.
Nå har vi kommet til februar. Og denne måneden ble stafettpinnen gitt videre til meg. Temaet jeg har valgt meg denne måneden er «Smaken av Italia». Hvorfor akkurat Italia? Vel, det er vel ingen som kan si at de ikke liker italiensk mat? Min familie elsker det iallefall. Og ja, italiensk mat er så mye mer en pizza, pasta og panna cotta. Det er faktisk mye mer… Noe jeg skal prøve å utdype litt i dette innlegget.
Hva er italiensk mat?
Skal man først bli mer kjent med den Italienske matkulturen, må man som med mange andre matkulturer sette seg inn i landets historie. Når man snakker om italiensk mat, vil det være naturlig å nevne regioner som Bologna, Venezia, Milano, Toscana, Piedmonte, Sicilia og Napoli som hovedretninger. Men selv med disse hovedretningene vil nok en del også si at det kanskje ikke finnes ett felles italiensk kjøkken. Mye av årsaken til dette er at før Italia ble samlet, var det mange uoverensstemmelser mellom disse regionene. De hadde noe spesielle kulturelle likheter og heller ikke ett felles språk. Det var først etter 2.verdenskrig at italiensk ble godtatt som nasjonalspråket hos en større del av befolkningen. Siden Italia har vært såpass splittet tidligere ser man i dag at dette har bidratt til at det italienske kjøkkenet er ett av de mest varierte man kan finne.
Nå er det ikke bare konflikter mellom regionene som har skapt forskjeller i matkulturen. Landskapet i Italia forandrer seg kraftig fra Alpene i nord til middelhaveklimaet i sør. Ikke bare det, men igjennom landet fra nord til sør strekker det seg en fjellkjede, Appenninene. Denne fjellkjeden skiller Italia i to omtrent midt på og har skapt mange isolerte dalstrøk og variert klima. Dette er en av årsakene til at matkulturen har utviklet seg ulikt i de forskjellige regionene i Italia. Som et eksempel; så er det nesten umulig å se likheter i maten fra Napoli og maten som kommer fra Venezia. Det skal sies at de ligger ganske langt fra hverandre, rent geografisk. Men selv mellom regioner som Bologna og Firenze som i praktisk talt er naboer, vil man kunne se vesentlige forskjeller.
Man vil jo selvfølgelig finne mange fellesnevnere her og der, men ofte kan det være gode grunner til mange av forskjellene man finner. Blant annet vil man i fjellstrøkene finne at olivenolje erstatter smør. Dette rett og slett fordi det er lettere å produsere oliven i fjellsidene enn å drive med oppdrett av storfe. Akkurat dette er noe man merker seg om man utforsker retter blant annet fra nord i Italia og sammenligner med retter nærmere midten av Italia. I battuto, som er en av basisene for mange italienske retter vil man fort se at fett som er en av hovedingrediens vil være erstattet med enten smør eller olivenolje avhengig av hvor retten er fra.
Battuto
Er det noe man kommer til å bli kjent med om man ønsker å lage italiensk mat er det battuto. Du er kanskje ikke nødvendigvis så godt kjent med navnet, men jeg lover deg at du garantert har laget dette opp til flere ganger før. Battuto kan grovt oversettes til «å kutte». Tre av de ingrediensene jeg mener er uvurderlige når det kommer til battuto er olivenolje, løk og selleri. Noen retter kan også be om hvitløk, gulrøtter, chili og persille. Hovedoppgaven til battuto er å fungere som en slags smaksbase for hele retten. Og det er nettopp noe av dette som kjennetegner italiensk matlaging, det at alle smakene skal bygges opp fra starten av fremfor å tilføyes mot slutten som et dekkende lag.
Soffritto
Når man steker battuto blir den til en soffritto. Soffritto kan direkte oversettes til stekt, noe som i grunn godt beskriver hva det er. Man lager gjerne en soffritto ved å starte å steke løken i olje til den begynner å bli gjennomsiktig for deretter å tilsette hvitløk. Dette er fordi hvitløken ikke tåler like mye steking og blir fort overstekt og usmakelig. Når hvitløken begynner å bli gyllen tilsetter man resten av grønnsakene. Etter dette steget varierer det fra rett til rett hvor lenge man ønsker å steke den. Skal man bruke den som en base for supper, sauser, gryter eller marinade kan man praktisk talt steke det så lenge at man nesten ikke kan se grønnsakene. Men skal man derimot bruke det som en siderett eller lignende holder det ofte med å bare steke den til alle grønnsakene har blitt myke.
Om man ser bort i fra basis-ingrediensene som man vil finne i battuto, er det mange andre ingredienser som man kan finne igjen i mange av de italienske oppskriftene. Dette kan være ingredienser som tomat, basilikum, persille, laurbær, balsamico og bønner. Ansjos er også en viktig ingrediens i italiensk matlaging. Det er kanskje ikke den første ingrediensen som kommer til tankene når vi skal lage en italiensk rett, men det er absolutt en ingrediens man ikke bør uteglemme. Om man skulle sette opp en liste over hvilke ingredienser som kjennetegner det italienske kjøkkenet? Ja, da tror jeg vi hadde fått en lang liste. Og skal man lete etter den autentiske italienske maten? Vel da må man nesten høre på italienerene selv og besøke moren deres.
Gamle gode Italia
Nevner man italiensk mat, er det alltid noen retter som kommer til tankene først og er man en gjennomsnittlig nordmann vil jeg nok tro at denne listen er ganske gjengkjennbar.
- Lasagne
- Pizza
- Spaghetti bolognese
- Foccacia
- Panna cotta
- Tiramisu
- Pasta carbonara
Noen av disse rettene har jeg faktisk klart å få opp på bloggen allerede blant annet min variant av en fantastisk spaghetti bolognese finner du her.
Er du på utkikk etter en enkel og smakfull lasagne-oppskrift finner du min absolutt favorittoppskrift på lasagne her.
Du kan også finne mange andre italienske retter og retter som er inspirert av smaker fra Italia ved å se under kategorien «italienske retter» her på bloggen.
De glemte skatter
Når man først er inne på det med kjente retter fra Italia, ja hvorfor ikke nevne noen av de litt mindre kjente? Kanskje det er nettopp noen av disse rettene du som er utfordret ønsker å prøve? Kanskje du skal gjøre som mange av de italienske restaurantene gjør for tiden, lage en ny og moderne vri? Her kommer det iallefall en uoffisiell liste over «glemte» italienske retter.
- Polenta
- Acquacotta (toscansk bondesuppe)
- Risotto alla Milanese
- Osso buco alla Milanese
- Ribollita
- Risi e bisi
Vil du sjekke ut en fantastisk polentaoppskrift med en liten norsk vri, sjekk ut oppskriften min polenta med vossakorv og tomatsaus.
Jeg har også laget en egen variant av toscansk bondesuppe, som du kan finne på bloggen her.
Italiensk i de norske hjem
Pasta ble faktisk introdusert ganske tidlig i norske hjem. Makaroni ble introdusert i Norge så tidlig som i 1913. Først syv år senere kom spaghettien. Og etter den tid har det kommet mange andre varianter inn i de norske butikkhyllene. Av de mest kjente har vi lasagne, taglietelle, penne, fusilli og linguine. Visste du at omtrent halvparten av alle nordmenn spiser pasta minst en gang i uken?
En annen rett som ingen nordmann med vettet i behold har klart å unngå, frysedisken er stappet av den, det finnes egne restauranter som spesialiserer seg på den. Den har rett og slett blitt en så stor del av Norges kosthold at man bare må snakke litt om den. Jeg snakker selvfølgelig om pizza. En folkekjær favoritt? Absolutt og som med pasta en slager hos de minste. Og variasjonene uendelige. Men om man skal tro ekspertene rett, så er det visstnok ingenting som slår en perfekt pizza margharita.
Oppskriftsutfordringen for februar
Med dette ønsker jeg å offisielt å åpne oppskriftsutfordringen for februar, under temaet smaken av Italia. Håper mitt innlegg om den italienske matkulturen og dens variasjon har vært inspirerende og ønsker dere lykke til med utfordringen. Gleder meg til å se mange flotte bidrag.
