Gå til innhold
21/06/2017

World Salt Awareness Week 2016

Publisert: av

Dagen i dag markerer starten for World Salt Awareness Week 2016. Hvert år i de siste 10 årene har organisasjonen WASH, World Action on Salt & Health arrangert det som kalles for World Salt Awareness Week. Målet er ganske enkelt. Å senke inntaket av salt for å bedre helsen. Dette skal gjøres gjennom bevisstgjøring av mengden salt vi inntar daglig og hvilke helsemessige konsekvenser dette kan ha på kroppen vår.
Jeg tror nok mange hverken er klar over hvor mye salt de spiser og hvilke sykdommer som faktisk er relatert til for høyt saltinntak. Du kan se en liten oversikt under.

Det er vitenskapelig dokumentasjon for at:
– Inntak av salt øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og kar sykdommer.
– Inntak av salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for kreft i magesekk.
– Inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidet kjøtt er en viktig kilde til salt i kostholdet.

Helsenorge

Selv om dette bare er noen få av de sykdommer som er relatert er dette de mest vanlige som også ofte har følgesykdommer. Foruten de sykdommene i listen over kan det nevnes; nyresykdommer, nyrestein, overvekt, osteoporose og vannretensjon (kilde: WASH).

Nå skal det sies at man bør ikke bryte ekteskapet til salt helt, da kroppen faktisk trenger mindre enn 1 gram sodium (i underkant av 1,5 g salt) daglig for å fungere. Hvorav det maksimale  daglige anbefalte inntaket er på 5 gram eller mindre. For å gi ett klarere syn på hvor mye dette er kan jeg nevne at 1 flat teskje med salt veier 5 gram. I snitt inntar vi nordmenn rundt 10 gram salt daglig som er over det dobbelte av hva WHO og norske helsemyndigheter anbefaler. Problemet er igjen, at folk ikke er klar over de helsemessige farene tilknyttet til et forhøyet saltinntak.

Salt | World Salt Awareness Week 2016

Mange tror kanskje den største kilden vi har til salt i maten er saltet som vi tilsetter under matlaging eller strør over etterpå ved bordet. Men de største kildene våres til salt finner man i ferdigmat og bearbeidet kjøtt. Med bearbeidet kjøtt mener vi kjøtt som kjøttdeig (tilsatt salt), marinert kjøtt, røkt, saltet, kokt, speket og tilsvarende produkter. Man må også ikke glemme at mye av «fast food»- og restaurantnæringen i dag benytter unødvendig mye salt i tilberedelsen av maten sin.

Jeg prøver ikke å på noen måte å sette fingeren på noens kosthold, og det gjør heller ikke helsemyndighetene. Det er bare snakk om å bevisstgjøre folks inntak og bruk av salt. Sammen om mindre salt – for folkehelsen, som har blitt mottoet til Saltpartnerskapet. Saltpartnerskapet er ett samarbeid mellom flere av de største aktørene innen for mat og dagligvarehandelen i Norge. De har som mål og senke nordmenns saltinntak med 30 % innen 2025, med et delmål om 15 % innen 2018. Du kan lese mer om Saltpartnerskapet på Helsedirektoratet sine nettsider.

Mye av årsaken til at mange føler mat med lite tilsatt salt kanskje kan smake litt «dølt» er at kroppens smakpreferanser har vent seg til mat med et høyere saltinnhold. Men det betyr ikke at det skal være sånn, hvis man gradvis kutter ned på saltbruken vil kroppen venne seg til den nye saltmengden uten at man i grunn merker noe. Om du ønsker å kutte det mer drastisk vil dette også fungere men det vil ta litt tid før smakene tilpasser seg.

Leverandører av mat og matvarer har ett stort ansvar når det kommer til å levere sunne og næringsrike råvarer til folket. Men som forbruker sitter du også på ett ansvar. Det er viktig for oss som forbrukere og bruke makten vi har til å få leverandører til å levere de varene vi ønsker oss i butikken. Det er ikke lenge siden nordmenn klarte å få et stort utvalg av kjøttdeig i butikken til å bli levert med ett alternativ uten tilsatt salt og vann. Og nylig lanserte flere leverandører narasinfri kylling (red. anm. kylling uten tilsatt antibiotika i foret). Dette hadde ikke vært mulig om forbrukerne ikke stod på sitt og ytret sin mening.

Personlig tilsetter jeg ikke mye salt i maten jeg lager, men jeg ser at  noen av fellene jeg fort faller i er bruk av  ingredienser som for eksempel soyasaus. Soyasaus er en mye brukt ingrediens her i huset både som smaktilsetting i ris, sauser og marinader. Mye av årsaken til dette er selvfølgelig soyasausens egenskaper til å tilføre retter så mye herlig smak, men det kommer også med en liten ulempe. Soyasaus inneholder vanvittig mye salt. Som smaktilsetting til ris og sushi, som er et populært bruksområde er dette ikke så farlig da man kun snakker om noen få dråper som benyttes. Men når det kommer til større mengder, bør man begynne å være påpasselig. Enkelte soyasauser på markedet nærmer seg opp mot 17 g salt per 100 g saus, og jeg regner med at jeg ikke behøver å påpeke hvor mye dette faktisk er.

Siden jeg er inne på dette med soyasaus, kan jeg jo ta ett eksempel på nettopp dette. Jeg vil tørre å påstå at den mest kjente merkevaren når det kommer til soyasaus i Norge er Kikkoman som leveres av Stabburet/Orkla. De leverer i hovedsak to varianter av sin soyasaus, en vanlig og en «less salt»-variant som er en saltredusert soyasaus. Den er godt gjenkjennelig med grønn kork, hvorav de fleste andre har rød kork. Jeg tror nok også at dette ville ha vært et naturlig valg for mange om de ønsket å gå for en variant med mindre salt. Men så enkelt er det ikke. Denne soyasausen inneholder riktignok, i følge leverandøren 43 % mindre salt enn originalen deres. Men er det varianten med minst salt på markedet?

Soyasaus | World Salt Awareness Week 2016

Jeg har mottatt produktet «Go Tan Soyasaus» som produktprøve fra Haugen Gruppen AS, men de har ikke sponset dette innlegget i annen forstand.

Bildene over er plassert i en rekkefølge av stigende saltinnhold fra venstre til  høyre. Merk at dette er basert på de soyasausene som jeg mener er typisk å finne i de fleste dagligvarebutikker. Som du kan se  inneholder Go Tan Soyasaus 5,8 g salt per 100 g, Kikkoman Less Salt Soyasaus 8,1 % salt og Kikkoman Soyasaus 16,9 g salt per 100 g. Det at jeg ikke oppgir gram per 100 gram for Kikkoman Less Salt Soyasaus er grunnet i at innholdsdeklarasjonen på denne flasken er noe missledende med «3,62 g Sodium per 100 ml», i følge produsentens egen hjemmeside er saltinnholdet oppgitt med 9,1 g per 100 g. Jeg kommer ikke til å fronte noen av disse variantene fremfor de andre, men ønsker å belyse nettopp dette at det ikke nødvendigvis er varianten merket med «less salt» som er den med minst salt.

Saltinnhold | World Salt Awareness Week 2016

For å illustrere, Kikkoman Soyasaus som inneholder 16,9 g salt per 100 g, vil dette tilsi ett innhold på over tre flate teskjeer med salt. Her illustrert med flaksalt.

En uting jeg tror mange nordmenn gjør, er ettersalting av pommes frites som de får på diverse «fast-food»-kjeder som for eksempel McDonalds og Burger King. Disse kommer som oftest krydret på forhånd, enten med en form for kryddermiks eller rent salt. Årsaken til at jeg mener at dette er en uting er ikke nødvendigvis ettersaltingen, men mengden salt man ofte ettersalter med.

Disse kjedene er flinke til å tilby sine gjester salt- og pepperposer, slik at du selv kan salte og pepre etter eget ønske. Problemet? Vel, disse posene inneholder 1 g salt, det høres kanskje og føles ikke så mye ut. Men har du noen gang sett dette utenfor posen i en teskje? Vel frykt ikke. Nå skal du få lov.

Saltpose | World Salt Awareness Week 2016

Det som er litt synd når det gjelder akkurat dette, er at disse posene burde ha vært merket med vekt. Og for å gjøre det enda bedre, merket de med «vekt 1 g, tilsvarer 20 % av daglig anbefalte saltinntak». Nå sitter sikkert mange og tenker at folk som drar på disse «fast-food»-stedene ikke nødvendigvis tenker så mye på helse og sunt kosthold, og kanskje minst på hva de får i seg av salt i det daglige. Dette er heller ikke poenget mitt. Det som er viktig er bevisstgjøring og synliggjøring av salt for alle, uansett hvilke forutsetninger de måtte ha.

Ett lite tips; spør om du kan få usaltede pommes frites neste gang du bestiller. Da får du ikke bare pommes frites uten salt, men du får også ferske nyfriterte pommes frites. Det er ikke alle som nødvendigvis er så hjelpsomme når det kommer til dette, men det skader ikke å spørre.

Årets hovedfokus for World Salt Awareness Week er «hidden salts», godt oversatt til norsk skjulte salter. Under vil jeg komme med noen eksempler på skjulte salter.

Produkter som inneholder en del «skjulte salter» (vilkårlig rekkefølge)

  • Ferdige middagsretter
  • Bearbeidede kjøttprodukter
  • Brød
  • Knekkebrød
  • Ost
  • Kraftterninger (kjøtt, kylling og grønnsak)
  • Soyasaus
  • Spekemat
  • Pålegg
  • Fiskeprodukter
  • Sjokolade
  • Snacks
  • Kjeks
  • Krydderblandinger
  • Mineralvann/ Brus

Det finnes selvfølgelig mangfoldige eksempler på skjulte salter, men jeg mener jeg listet opp noen av de mest vanlige. Noe av det som kanskje kommer som overraskende for noen er brød. Ja, brød. Visste du at brød faktisk kan inneholde opp mot 2 g salt per 100 g brød? Nå er dette ganske sjeldent, og de fleste kjedebrødene holder seg under 1 g, men mange av de som har eksterne leverandører fra lokale bakerier kan ofte inneholde en del mer. Og hvor mye veier en skive brød undrer du kanskje nå. En skive veier mellom 30 – 50 g, avhengig av tykkelse og brødtypen (tykkelsen for 30 – 50 g har tatt utgangspunkt i brød skjært i butikk).

World Salt Awareness Week 2016

For å kunne hjelpe til med å senke nordmenns daglige inntak av salt må vi alle stå sammen, både for reduksjon av salt i ferdigmat, restaurantmat, bearbeidet kjøtt og andre matvarer, men også for bevisstgjøring av mengden salt vi inntar til det daglige. Jeg vil gå så langt som å si at dette er like mye forbrukerne sitt ansvar, som det er leverandørene og grossistene sitt ansvar. Det vil være viktig å synliggjøre innholdet av salt i ferdigmat og bearbeidet kjøtt, samt bevisstgjøre nordmenn på «de skjulte saltene» som man får i seg.

Og for deg som ønsker å redusere inntaket av salt i de daglige kostholdet, anbefaler jeg deg å rett og slett å kaste seg ut i det med en gang. Det vil kanskje føles litt uvant og rart i starten, men kroppen venner seg fort til den saltreduserte kosten.

Les mer om dette hos Helsedirektoratet og World Action on Salt & Health (WASH)

Forrige og neste innlegg

Del din mening!

comments powered by Disqus

Hold deg oppdatert!

Få de nyeste oppskriftene rett i innboksen hver uke!

Trykk på "liker" for å følge Kokebloggen på Facebook